Sikkerhetsprodukt.no

Video og fjernsyn er medier som relativt nylig er tatt i bruk i overvåkingsøyemed.

Årsmelding 1995

Video og fjernsyn er medier som relativt nylig er tatt i bruk i overvåkingsøyemed. Dette ble regulert ved en lovendring i personregisterloven i januar 1994, da ble det opprettet et nytt kapittel 9 a. For noen kan reglene virke unødvendig restriktive, mens andre mener det er for enkelt å overvåke et område.

Reguleringen overlater svært mye til den enkelte overvåkers egen vurdering av situasjonen.

I personregisterloven § 37 a settes det krav om at fjernsynsovervåking bare er tillatt dersom dette er saklig begrunnet ut fra hensynet til virksomheten i det foretaket som skal foreta overvåkingen. Når overvåkingen skal skje på et sted hvor en begrenset krets av personer jevnlig ferdes, er overvåkingen bare tillatt dersom det ut fra hensynet til virksomheten er et særskilt behov for dette. Den siste delen av bestemmelsen regulerer for eksempel overvåking på arbeidsplasser.

I tillegg til loven er det gitt forskrifter som regulerer bruk av informasjonen man får ved hjelp av fjernsynsovervåking.

PROBLEMER KNYTTET TIL § 37 A

Hovedreglen er altså at det kan drives fjernsynsovervåking dersom det foreligger saklig grunn eller eventuelt særskilt behov. Spørsmålet er: når er kravene oppfylt og hvem skal avgjøre at de er det?

I forarbeidene til loven ga Justisdepartementet uttrykk for at det er bruk av eventuell informasjon som er viktig å få inn i regulerte former, ikke nødvendigvis overvåkingsmuligheten. Det må tolkes slik at de generelle kravene i loven ikke er så strenge, men at reglene i forskriftene er av stor betydning.

Datatilsynet mottar daglig to til tre henvendelser fra personer som ønsker en avklaring på om deres overvåkingsplaner er innenfor lovens rammer, eller som vil "anmelde" sin arbeidsgiver for noe de mener er straffbart. De fleste er overrasket over hvor lite Datatilsynet kan gjøre for å hjelpe dem. Datatilsynets muligheter er begrenset til å gi råd og veiledning i lovforståelsen, og å pålegge eventuell sletting av opptak som er utenfor de lovlige rammene. Datatilsynet er ikke gitt kompetanse til å nekte at overvåking blir satt igang - uansett hvor krenkende overvåkingen måtte oppleves.

Et eksempel hvor Datatilsynet har gitt råd i forhold til bruk av overvåking var i saken der et svømmebasseng skulle kameraovervåkes 24 timer i døgnet. Det ble opplyst at det aktuelle tidsrom hvor overvåkingen ble ansett som nødvendig var om natten; for å kontrollere natteroen. Datatilsynet fant ikke at det var saklig behov for overvåking av svømmebassenget på dagtid, og anbefalte derfor at overvåkingen ble innskrenket i tid til det helt nødvendige for å kunne oppfylle formålet.

ULEMPER OG FORDELER SKAL VEIES

I lovtolkningen legger Datatilsynet vekt på å veie ulemper og fordeler ved overvåkingen opp mot hverandre. Dersom fordelen ved overvåkingen er liten i forhold til integritetskrenkelsen overvåkingen kan innebære, anser vi det som tvilsomt om vilkårene i loven er oppfylte. Dette kan være en vanskelig vurdering fordi det ofte er økonomiske interesser som må veies opp mot ideelle interesser.

Et konkret eksempel på dette er forholdet til overvåking i drosjer. Datatilsynet har fått flere henvendelser fra drosjesentraler som ønsker å filme alle som setter seg inn i bilen i 15-20 sekunder slik at sjåføren får mulighet til å anmelde eventuelle forhold i ettertid. Overvåkingen er ment å skulle forhindre både drosjeran og -vold. Etter Datatilsynets oppfatning kan dette lett oppfattes som en krenkelse av privatlivets fred.

Drosjeovervåkingen gir ingen garanti for at overgrep ikke skal finne sted. Så lenge overgriperen for eksempel holder seg unna kameraet, eller på annen måte setter det ut av spill, vil ikke kameraet ha noen funksjon. Dersom vedkommede derimot lar seg filme, kan det gi et godt signalement som kan presenteres for politiet. Dette kan ha en viss funksjon dersom gjerningsmannen er kjent for politiet. Det vil ellers være mye som gjenstår før vedkommende kan identifiseres. Etter en helhetsvurdering har Datatilsynet derfor kommet til at det er tvilsomt om loven åpner for en slik form for overvåkning.

Vi kan dessuten ha ulike grunner for å ønske å være anonyme i en drosje. Det er heller ingen grunn til at de som oppfører seg eksemplarisk i forhold til lov og orden, skal videofilmes i situasjoner hvor de ikke ønsker det.

I et eksempel fikk Datatilsynet via en TV-reportasje informasjon om at enkelte offentlige toaletter ble overvåket. For Datatilsynet står dette som et klart eksempel på uønsket overvåking som griper sterkt inn i den enkeltes privaltiv.

Datatilsynet har imidlertid ingen myndighet til å nekte at overvåking finner sted. Det stilles ofte spørsmål om konsekvensene dersom det blir satt i gang overvåking selv om Datatilsynet har uttrykt skepsis. Datatilsynet må i slik tilfeller bare vise til gjeldende regelverk og manglende sanksjonsbestemmelser.

OVERVÅKING AV ARBEIDSPLASSEN

De samme problemene oppleves i forbindelse med overvåking av arbeidsplassen. I disse tilfellene må det foreligge et særskilt behov. Bedriften kan oppfylle dette dersom overvåkingen er et ledd i arbeidet med å forebygge farlige situasjoner eller av hensyn til de ansattes sikkerhet.

Datatilsynet anser det slik at vilkårene ikke er oppfylte dersom den eneste begrunnelsen for overvåkingen er fare for svinn på arbeidsplassen. Dette argumentet er velkjent, allment og kan brukes på enhver arbeidsplass. Faren for svinn må i alle tilfeller veies opp imot den ansattes ubehagelige arbeidssituasjon, alternative kontrollmuligheter, faren for overskuddsinformasjon og så videre. I svært mange situasjoner mener Datatilsynet at ulempene for den ansatte vil være større enn fordelen som oppnås ved overvåkingen.

Det er i alle tilfeller ikke anledning til å overvåke andre deler av et lokale enn det er dokumentert et behov for. Datatilsynet har hatt et tilfelle der arbeidsgiver i en frisørsalong overvåket kassen og området rundt den fordi det var et betydelig underskudd i kassen hver dag. Dette må anses som et særskilt behov, men det er lite trolig at dette behovet berettiger en fullstendig overvåking av hele frisørsalongen, slik det ble gjort i dette tilfellet.

Rettspraksis viser også at det ulovfestede personvernet setter skranker for hvor mye en arbeidstaker skal tåle når det gjelder overvåking. Skrankene er først og fremst knyttet til at det aldri skal forekomme skjult overvåking, jf "Gatekjøkkendommen" av 31. mai 1991. Dette fremgår også av straffelovens bestemmelser jf § 390 b.

MERKING

Datatilsynet ser imidlertid problemer knyttet til straffeloven § 390 b. Her går det frem at overvåkingen ikke kan skje uten at det skiltes eller på annen måte informeres om at stedet er overvåket.

Dette kravet kan være problematisk når det er store områder som overvåkes eller når både fokusering og retning kan fjernstyres. Teknologien har kommet så langt at det er mulig å se detaljer på flere kilometers avstand. Spørsmålet er om det kan sies at det foreligger et krav om fastmontert kamera i bestemmelsen. Vilkåret i bestemmelsen vil være vanskelig å etterkomme dersom det ikke er tilfelle.

Det er videre et spørsmål om bestemmelsen forbyr bruk av skjulte kameraer. Dagens teknologi gjør det mulig å sette opp kameraer bak en vegg eller et bilde dersom linsen får et par millimeters utsyn. Kameraet er i stand til å ta bilder på lik linje med andre synlige kameraer. Her er spørsmålet om kravet til merking gjelder merking av et generelt område eller merking av hvert enkelt kamera. Dersom hensikten med merkingen er at personer skal kunne bevege seg utenfor de overvåkede sonene, vil det være lite hensiktsmessig å tillate skjulte kameraer. Samtidig ser Datatilsynet at det er vanskelig å oppnå ønsket effekt dersom kameraet er synlig.

Datatilsynets oppgave er ikke å tolke straffeloven, og vi påpeker derfor bare problemstillingen.
Link: http://www.datatilsynet.no/templates/Page____746.aspx